Jeg fant ikke denne veien.

Mitt bevisste indre arbeid begynte i 2015.

Jeg hadde kommet til et punkt der gammel smerte, følelsesmessige mønstre og måter å svikte meg selv på ikke lenger kunne holdes skjult.

Jeg begynte å vende meg innover. Ikke for å skape en ny versjon av meg selv, men for å møte det som hadde ventet under overflaten.

Denne veien førte meg sakte tilbake til kroppen. Jeg begynte å forstå at kroppen ikke var noe som skulle overvinnes.

Den var en kilde til visdom. Et sted der sannheten kunne kjennes før den kunne forklares.

Yoga og meditasjon kom inn i livet mitt i 2016. De ga meg struktur. Pust. Stillhet.

En måte å forbli til stede på når tankene ville bort.

I årevis utdannet jeg meg, underviste og studerte så videre, og lærte å være ved siden av mennesker i deres mest sårbare øyeblikk.

Jeg lærte å sitte med sorg og med frykt. Med tristhet, og med smerten ved ikke å føle seg hjemme i kroppen. �� stole på at trygghet ikke kan tvinges frem, bare tilbys, og bare med tiden.

Praksisen lærte meg å lytte langsommere. Å respektere timingen. Å stole på at ingenting sant trenger å presses frem.

Jeg oppdaget tantra i 2021. Det forandret måten jeg forsto intimitet, nærvær og livet selv på.

Tantra inviterte meg til å møte opplevelser uten straks å dele dem inn i godt og vondt.

Lys og skygge kunne finnes i det samme rommet. Ømhet og lyst kunne høre til den samme kroppen. Ånd og kropp trengte ikke �� skilles.

Jeg begynte å oppleve sanselighet som noe større enn prestasjon. Som livskraft. Som oppmerksomhet. Som evnen til å forbli til stede.

I Hellas og Portugal åpnet rosens vei seg. Et år viet til hellig tantrisk prestinnekunst og tantramassasje, og deretter et år med dypere studier.

Denne veien samlet mange av trådene som allerede hadde begynt å ta form i meg. Kroppen. Hengivenhet. Bevisst berøring. Seremoni. Det feminine og det maskuline.

Forståelsen av at intimitet kan bli et sted for åndelig praksis når den holdes med ærlighet, grenser og nærvær.

Rosen ble et symbol på denne integreringen. Ømhet med grenser. Skjønnhet som ikke krever at man svikter seg selv. Et åpent hjerte som forblir forankret i kroppen.

Over tid begynte arbeidet jeg praktiserte alene, å finne veien inn i relasjoner. Jeg lærte å møte nærhet ut fra et dypere forhold til meg selv.

Ikke ved å forsvinne inn i en annen, men ved å forbli hel og samtidig nær.

Dette ble grunnlaget for Eros-retreaten. Relasjonen som et sted for praksis, ærlighet og kroppslig nærvær.

Eros er skapt og ledet sammen med Ritam. To tilretteleggere som bringer hver sin praksis inn i et felles retreatrom.

I dag bor og arbeider jeg i Norge.

Jeg tilbyr private tantriske sesjoner, Immersions, kurs, kvinnesirkler, seremonier, workshops, retreater og nøye utvalgte tantraarrangementer.

Formene er forskjellige. Grunnlaget er det samme. Langsomhet. Samtykke. Kroppslig nærvær. Tydelige grenser. Å lytte uten å skynde seg å fikse.

Jeg holder ikke dette arbeidet ovenfra. Jeg går ved siden av mennesket. Jeg stoler på at kroppen bærer sin egen visdom.

Min rolle er ikke å fortelle deg hvem du skal bli. Den er å bidra til å skape forhold der du kan høre deg selv tydeligere.